Rekordhøy kredittkortbruk under fotball-VM
Fotball-VM i 2026 ble en folkefest også for norske supportere. Norge var tilbake i et verdensmesterskap for første gang siden 1998, og da landslaget gikk videre fra gruppespillet og senere slo Brasil i åttedelsfinalen, steg temperaturen ytterligere. Mange nordmenn reiste til USA for å følge mesterskapet, mens puber, restauranter og arrangementer hjemme fyltes opp.
Festen satte også tydelige spor i nordmenns privatøkonomi.
Tall fra Gjeldsregisteret viser at den ikke-forfalte kredittkortgjelden nådde rekordnivåer under mesterskapet. Allerede ved utgangen av uke 28 i juli var beløpet kommet opp i 40,2 milliarder kroner. Det var en økning fra rekordnivået på rundt 38 milliarder kroner i juni.
Gjeldsregisteret mener det er rimelig å anta at fotball-VM sto bak en betydelig del av den ekstraordinære kredittkortbruken.
Kredittkortene gikk varme under VM
At nordmenn bruker mer kredittkort om sommeren, er i seg selv ikke spesielt oppsiktsvekkende. Ferier, restaurantbesøk, hotellopphold og utenlandsreiser gjør juli til en måned med høy kortbruk.
Sommeren 2026 skiller seg likevel ut. Ifølge Gjeldsregisteret ble det satt nye rekorder for ikke-forfalt kredittkortbruk både i juni og juli. Daglig leder Egil Årrestad peker på en kombinasjon av vanlig ferieforbruk og den spesielle situasjonen som oppsto da Norge deltok i fotball-VM.
Mange nordmenn reiste til USA for å følge landslaget. Etter hvert som Norge gikk videre i turneringen, valgte enkelte supportere å forlenge oppholdet. Det innebar nye flybilletter, hotellnetter, kampbilletter, restaurantbesøk og transport.
Samtidig ble VM-feberen merkbar hjemme i Norge.
Da Norge slo Brasil i åttedelsfinalen, registrerte Vipps blant annet en økning på 519 prosent i kontaktløse betalinger rett etter kampslutt. Serveringsbransjen hadde samtidig 32,4 prosent høyere transaksjonsvolum nasjonalt, mens økningen i Oslo mellom klokken 23 og midnatt var over 700 prosent.
Det illustrerer hvor sterk den økonomiske effekten av mesterskapet faktisk var.
Så her mye ble kredittkort brukt i sommer sammenlignet med tidligere. Bildet er fra Gjeldsregistret.
40,2 milliarder i ikke-forfalt kredittkortgjeld
Det er imidlertid viktig å forstå hva rekordtallene betyr.
Når Gjeldsregisteret rapporterte 40,2 milliarder kroner i ikke-forfalt kredittkortgjeld i juli, betyr ikke det at nordmenn plutselig hadde pådratt seg 40 milliarder kroner i gjeld.
Ikke-forfalt kredittkortgjeld består i stor grad av kjøp som ennå ikke har kommet til betalingsfrist. En person som bruker kredittkortet til hotell, flybilletter eller restaurantbesøk og betaler hele fakturaen ved forfall, vil derfor midlertidig inngå i denne statistikken uten å betale én krone i kredittkortrenter.
Det avgjørende spørsmålet kommer først når fakturaen forfaller.
Betales hele beløpet innen fristen, har kredittkortet i praksis fungert som et betalingsmiddel med utsatt betaling. Betales bare deler av fakturaen, går den resterende saldoen over til rentebærende kredittkortgjeld.
Og det er her et dyrt VM-eventyr kan begynne.
Den samlede kredittkortgjelden passerte 78 milliarder
Tallene fra Norsk Gjeldsinformasjon gir et bredere bilde av situasjonen.
Ved utgangen av juli 2026 hadde nordmenn totalt 78,3 milliarder kroner i kredittkortgjeld. Det var 500 millioner kroner mer enn måneden før.
Av dette var 37,9 milliarder kroner rentefri kredittkortgjeld, mens 40,4 milliarder var rentebærende.
Det interessante er at nesten hele økningen i juli kom i den rentefrie delen. Den økte med 600 millioner kroner, eller 1,6 prosent. Den rentebærende kredittkortgjelden falt faktisk svakt, med 100 millioner kroner.
Det nyanserer bildet.
Rekordhøy kortbruk er ikke det samme som at et rekordstort antall nordmenn allerede har fått økonomiske problemer. Tallene tyder først og fremst på at kortene ble brukt svært mye.
Spørsmålet er hvor stor del av sommerens forbruk som blir betalt når regningene kommer.
VM-regningen kan komme til høsten
Det er nettopp utviklingen utover høsten som blir interessant.
Gjeldsregisteret har påpekt at den rentebærende kredittkortgjelden erfaringsmessig øker etter sommerferien. Noen bruker kredittkortet som en kortsiktig betalingsløsning og betaler hele fakturaen. Andre har finansiert deler av ferien med penger de egentlig ikke har tilgjengelig.
For sistnevnte gruppe kan VM-festen bli kostbar.
Kredittkort har normalt betydelig høyere rente enn boliglån og de fleste andre banklån. Når en saldo først begynner å løpe med kredittkortrente, kan kostnadene derfor vokse raskt dersom gjelden nedbetales over lang tid.
Gjeldsregisteret advarte allerede under mesterskapet om at mange kan komme til å betale for VM-opplevelsene lenge dersom de har brukt mer kreditt enn de klarer å gjøre opp ved forfall.
Det betyr at august-, september- og oktobertallene kan bli minst like interessante som selve rekordene fra VM-sommeren.
Kredittkortgjelden har økt det siste året
VM kom dessuten på toppen av en allerede stigende kredittkortgjeld.
Ifølge Norsk Gjeldsinformasjon hadde den samlede kredittkortgjelden økt med 1,7 milliarder kroner de siste tolv månedene ved utgangen av juli. Det tilsvarer en vekst på 2,2 prosent.
Også her ligger mye av økningen i den rentefrie gjelden.
Den hadde økt med 1,5 milliarder kroner, eller 4,1 prosent, på ett år. Den rentebærende kredittkortgjelden hadde til sammenligning økt med 200 millioner kroner, tilsvarende 0,5 prosent.
Det kan tyde på at nordmenn ikke nødvendigvis har blitt vesentlig mer avhengige av dyr kreditt, men at kredittkortet brukes stadig mer som betalingsmiddel.
Samtidig er den rentebærende saldoen allerede svært høy. Ved utgangen av juli sto mer enn 40 milliarder kroner på kredittkort hvor det påløper renter.
En sommer med store svingninger
Utviklingen gjennom våren og sommeren viser også hvor raskt kredittkortgjelden kan bevege seg.
I mai steg den samlede forbruksgjelden med 2,3 milliarder kroner. I juni falt den igjen med én milliard. Norsk Gjeldsinformasjon forklarte blant annet nedgangen med at mange bruker feriepengene til å betale ned kredittkortgjeld før sommerferien.
Deretter snudde utviklingen på nytt i juli.
Samlet forbruksgjeld økte med 900 millioner kroner til 176,2 milliarder kroner, mens kredittkortgjelden alene steg med en halv milliard.
Gjeldsregisteret finner en tilsvarende utvikling og mener VM sannsynligvis bidro til rekordnivåene for ikke-forfalt kredittkortbruk.
Samtidig understreker registeret et viktig poeng: Den samlede veksten i forbruksgjelden gjennom sommeren var omtrent på nivå med sommeren 2025.
VM-effekten synes altså først og fremst å ha vært synlig i hvordan og når nordmenn brukte kredittkortene, ikke i en eksplosiv økning i den samlede gjeldsbelastningen.
Kredittkort kan være spesielt nyttig på reise
Den rekordhøye bruken betyr heller ikke at det var uklokt å bruke kredittkort under VM.
Tvert imot kan kredittkort være et fornuftig betalingsmiddel på utenlandsreise. Mange kort inkluderer reiseforsikring dersom en tilstrekkelig del av transportkostnadene betales med kortet. Kredittkort kan også gi bonus eller andre fordeler.
I tillegg gir betaling med kredittkort en ekstra juridisk beskyttelse dersom en vare eller tjeneste ikke blir levert som avtalt.
Problemet oppstår først når kredittkortet går fra å være betalingsmiddel til finansiering.
En supporter som har 50.000 kroner tilgjengelig, men velger å betale VM-reisen med kredittkort og deretter gjør opp hele fakturaen, befinner seg i en helt annen økonomisk situasjon enn en supporter som finansierer den samme reisen med kreditt fordi pengene ikke finnes på konto.
På kontoutskriften kan kjøpene se identiske ut. Når betalingsfristen kommer, blir forskjellen stor.
VM-feberen viser hvor lett forbruket kan øke
Fotball-VM illustrerer samtidig en interessant side ved privatøkonomien: Forbruk handler ikke bare om renter, inntekt og priser. Det påvirkes også av følelser og ekstraordinære begivenheter.
For norske fotballsupportere var VM i 2026 nettopp en slik begivenhet.
Norge hadde ikke deltatt i VM på 28 år. Da laget i tillegg gikk videre og slo Brasil, oppsto situasjoner som mange supportere sannsynligvis vurderte som en mulighet de kanskje aldri ville få igjen.
Da blir det lettere å forsvare en ekstra hotellnatt, en dyrere flybillett eller noen restaurantbesøk til.
Kredittkortet gjør samtidig beslutningen enkel. Pengene trekkes ikke umiddelbart fra bankkontoen, og den økonomiske konsekvensen kommer først senere.
Det er en av kredittkortets store fordeler – og samtidig en av de største risikoene.
Høsten viser hva VM-festen egentlig kostet
Tallene fra sommeren 2026 forteller derfor bare første halvdel av historien.
Vi vet allerede at nordmenn satte rekord i ikke-forfalt kredittkortbruk under fotball-VM. Vi vet også at den samlede kredittkortgjelden ved utgangen av juli var 78,3 milliarder kroner.
Men det viktigste spørsmålet er fortsatt ubesvart:
Hvor mye av VM-regningen klarer nordmenn å betale med én gang?
Dersom den rentefrie gjelden faller igjen samtidig som den rentebærende gjelden holder seg stabil, vil rekordbruken først og fremst være historien om en helt spesiell sommer der nordmenn brukte kredittkortene mer enn normalt.
Dersom den rentebærende kredittkortgjelden derimot begynner å stige kraftig utover høsten, får historien en annen avslutning.
Da kan VM-festen i USA bli langt dyrere enn det som sto på billetten.