Visa - Finn beste Visa-kortet til ditt behov

Her kan du sammenligne Visa kredittkort, slik at du kan finne kortet som passer best til deg. I dag finnes det Visa kort som både kredittkort og debetkort. Husk at både Visa og Mastercard og Visa har kredittkort. Mange tenker at Visa kort er debetkort og Mastercard er kredittkort. Faktum er at mange av de beste kredittkortene er Visa-kort. Det spiller ingen rolle hvilken av de de bruker.

Bruk rett Visakort eller Mastercard og få bonuser, rabatter, gebyrfritt kort, reiseforsikring og andre fordeler. Sammenlign Visa og Mastercard kredittkort og finn beste kortet til deg.

Kortutstedere av Visa i Norge

Det finnes flere Kortutstedere av MasterCard kort i Norge. Noen eksempler på disse er Santander, Bank Norwegian, Ikano, Norgesgruppen Finans(utsteder Trumf Visa), Resurs Bank, Instabank, Storebank, Bank2 og Fana Sparebank.

Disse er DNB, Danske Bank, Entercard, Handelsbanken, re:member, Morrow Bank, N26, Nordea, Næringsbanken, Resurs Bank, SEB, Sparebank1, St1 og TFBank.

Hva bør jeg tenkte på når jeg søker søker Visa kort?

Først vil vi si at hvis du er på jakt etter et bra kredittkort har det ikke noe å si om du bruker Visa eller Mastercard. Du bør prøve å finne det beste kredittkortet som passer sammen med ditt personlige bruk. Mange av de beste kredittkortene er Mastercard og noen er Visa-kort. Både Visa og Mastercard betalingssystemene finnes i hele verden så det har ingenting å si hvilket av kortene du bruker.

Sammenlign kredittkort for å finne beste kortet til deg

Vi sammenligner kredittkort for å hjelpe folk å finne det kredittkortet som passer best. Alle har litt ulike behov for hvilket kredittkort de trenger. Hvilket som passer best har med hvordan ditt personlige bruk ser ut.

Kredittkort har ulike fordeler, rabatter og priser som passer til ulike behov. Når du skal finne et kredittkort bør du velge et kort som gir deg gode fordeler på akkurat de tingene du kommer å bruke kortet til.

Skal du handle mat med kortet, kommer du til å handle med det på nett eller skal du bruke det på reisen? Hvis du har tenkt til å tanke bilen med kredittkortet kanskje du bør velge et bensinkort. eller hvis du har tent på bruke det på reisen kan det passe bra med et kredittkort med reisefordeler. Kommer du til å handle mat med kortet kan det passe bra og ha et kort som gir deg bonus når du handler dagligvarer og så videre.

Hvordan fungerer Visa?

Visas hovedfortjeneste kommer fra gebyrer generert fra betalingsflyt på VisaNet-nettverket. Den protokollen som Visa opprettet i 1973, tillater overføringer av betalinger mellom selgere og forbrukere.

Dette systemet inkluderer teknologi, tjenester, produkter og andre programmer som letter elektronisk utveksling av midler mellom finansinstitusjoner, kjøpmenn, forbrukere og myndigheter.

Visa og Mastercard fastsetter reglene som muliggjør finansielle transaksjoner over deres betalingsnettverk, med Visa som tilbyr pålitelighet og sikkerhet.

Som nevnt, gjør Visa det mulig for betalinger å skje mellom selgere (butikker) og forbrukere (kjøpere).

Her er et eksempel på betalingsflyten:

1. «Kortholder fremviser et kort for betaling til forhandleren. Kortdataene blir lest direkte fra kortet av en POS-enhet, tastet inn av selgeren eller oppgitt av kortholderen på forhandlerens nettsted eller over telefon.
2. Selgeren overfører transaksjonsinformasjonen til innløseren.
3. Innløseren sender en forespørsel om transaksjonsautorisasjon til Visa.
4. Visa videresender autorisasjonsforespørselen til utstederen, eller under visse omstendigheter kan de utføre «stand-in-behandling» på vegne av utstederen og godkjenne eller avvise transaksjonen.
5. Utstederen sender et autorisasjonssvar tilbake til Visa, som enten godkjenner eller avviser transaksjonen.
6. Visa sender autorisasjonssvaret videre til innløser.
7. Innløseren sender autorisasjonssvaret til selgeren.»

Visas betalingsprosess skjer i tre trinn:

Autorisasjon: Prosessen for å godkjenne eller avvise transaksjonen.
Clearing: Prosessen som overfører den endelige transaksjonsinformasjonen fra innløserne til utstederne for oppgjør.
Oppgjør: Den faktiske utvekslingen av midler fra innløserne til utstederne når transaksjonen er klarert.

Det som er så veldig fint med hele denne prosessen er at den tar sekunder å gjennomføre fra Walmart til prosessoren, Visa, banken og tilbake til Walmart. Dette skjer over Visas betalingsnettverk og lar Walmart fastslå at du har midler til å betale for dagligvarene dine direkte. Transaksjonen blir så klarert etter at du forlater butikken.

Hvilke er Visa?

Visa er et multinasjonalt selskap som tilbyr betalingstransaksjoner og tilrettelegger digitale betalinger. Varemerket ble startet i 1958 av Bank of America. Kortet hette i begynnelsen BankAmericard og var det første kredittkortet med revolverende kreditt. I dag finnes det over 4,3 milliarder utstedte Visa-kort og man tilrettelegger betalinger i over 200 land og territorier rundt om i verden.

Omtrente 14500 finansinstitusjoner bruker Visa og du kan bruke kortet hos over 130 millioner handelssteder. Visa utsteder ikke kort selv, og kortenes innhold kan variere avhengig av kortutstedende bank. Kontakt bankene for å se hvordan deres tilbud ser ut.

Historien om Visa

Visa ble grunnlagt i 1958 av Bank of America som BankAmericard kredittkortprogram. Som svar på konkurrenten Master Charge (nå Mastercard), begynte BofA å lisensiere BankAmericard-programmet til andre finansinstitusjoner i 1966. I 1970 ga BofA opp direkte kontroll over BankAmericard-programmet, og dannet et kooperativ med den andre ulike BankAmericard-utstederbanker for å overta styringen. Det ble deretter omdøpt til Visa i 1976.

Den 18. september 1958 er viktig i Visas historie. Dette var dagen da Bank of America offisielt lanserte sitt Bank-Americard kredittkortprogram i Fresno, California. Tanken bak kortet var å starte et generelt kredittkort med revolverende kreditt. Ideen om å løse problemet blev BankAmericard, en oppfinnelse av Joseph P. Williams som var lederen av Bank of Americas interne utviklingstenketank, Customer Services Research Group. Williams’ største suksess var implementeringen av det første allsidige kredittkortet.

Det ble droppet 65 000 uønskede kort i Fresno, CA i ukene for lanseringen

I ukene før lanseringen av BankAmericard hadde BofA sendt ut 65 000 kredittkort, eller uønskede kredittkort, til Fresno-postkasser med en innledende masseutsendelse (eller «drop», som de ble kalt). Williams hadde overbevistt seniorledere i BofA i 1956 om å la ham forfølge det som ble verdens første vellykkede masseutsendelse av uønskede kredittkort (faktiske arbeidskort, ikke bare søknader) til en stor befolkning.

Fresno ble valgt ut for sin befolkning på 250 000 (stor nok til å få et kredittkort til å fungere, lite nok til å kontrollere innledende oppstartskostnad), BofAs markedsandel av denne befolkningen (45%) og relative isolasjon for å kontrollere PR-skader i tilfelle prosjektet mislyktes. Ifølge Williams var Florsheim Shoes den første store detaljhandelskjeden som gikk med på å akseptere BankAmericard i butikkene sine.

Vellykket og ikke vellykket lansering

Denne initiale stunten ble var delvis lykket og delvis veldig lite vellykket. Det som var en banebrytende bragd var at det ble en vellykket implementering av et kredittkort til alle formål. Bare det at prosjektet ikke ble kansellert direkte var sett på som vellykket. Den typiske amerikanen hadde på 50-tallet allerede roterende kredittkontoer hos flere kjøpmenn. Dette var ineffektivt og behovet for et enhetlig instrument var tydelig, men ingen visste hvordan det skulle løses.

Williams og hans teamet studerte mislykkede lanseringer av kredittkort og de studerte også eksisterende revolverende kredittvirksomheter hos Sears og Mobil Oil for å finne ut hvorfor de var vellykkede.

1958-testen gikk i begynnelsen problemfritt. Bank of America fikk panikk da en annen bank skulle starte utsendelser av kredittkort i San Fransicso i 1959. Totalt ble det droppet 2 millioner kredittkort i California og programmet BankAmericard hadde blitt akseptert hos ca 20 000 selgere.

Det største problemet var at Williams hadde for stor tro til befolkningens tillit. Man hadde estimert at 4% skulle være svindel, men dette tallet havnet mye høyere. Hele 22% av all handel med kortene var svindel. Dette ledde til at både politikere og journalister sluttet seg til det generelle opprøret mot Bank of America og dets nymotens kredittkort, spesielt da det ble påpekt at kortholderavtalen holdt kundene ansvarlige for alle anklager, også de som følge av svindel.

Totalt tapte Bank of America oppskattningsvis ca 20 millioner på lanseringen av BankAmericard.

BankAmericard blir reddet og følgt opp

For å rydde opp i de første problemene startet Bank of America en massiv innsats gjennom å sende et åpent brev ut til 3 millioner private husholdninger. Det beklaget man kredittkortsvindel og andre problemer med kortet. Dette fungerte og kortet fortsatte å vær i bruk. I 1961 var BankAmericard for første gangen lønnsomt. Man holdt lønnsomheten hemmelig for å ikke lokke inn konkurrenter i markedet, en strategi som fungerte til 1966 da Master Charge (nå Mastercard) ble startet av Interbank.

Master Charge ble startet for å konkurrere med BankAmericard og fordi banker på den tiden ikke fikk ekspandere til andre stater på grunn av føderale restriksjoner, noe som ikke opphørte for i 1994. I løpet av 60- og 70-tallet ble BankAmericard lisensiert av flere banker slik at det dannet et nettverk over USA. Utsendelsene av uønskede kredittkort fortsatte med uforminsket styrke, takket være BofA og dets lisenshavere og konkurrenter til de ble forbudt i 1970, men ikke før over 100 millioner kredittkort hadde blitt distribuert til den amerikanske befolkningen.

Visa blir internasjonalt

I løpet av slutten av 1960-tallet lisensierte BofA også BankAmericard-programmet til banker i flere andre land, som Canada, Frankrike, Japan og Storbritannia. I Frankrike ble det kjent som Carte Bleue (blått kort). Logoen vises fortsatt på mange fransk-utstedte Visa-kort i dag. I 1972 var det gitt lisenser i 15 land. Bank of America ga over kontrollen over programmet til National Bank Americard som var et uavhengig selskap som skulle ha ansvaret for å administrere, promotere og utvikle BankAmericard-systemet i USA. Det gikk fra å være franchise til å bli et konsortium eller en allianse, slik Master Charge fungerte.

1975 utgis det første debetkortet av First National Bank of Seattle, som ville drive Visas inntekter i flere tiår.

I 1976 ble programmet omdøpt til Visa.

I 1976 bestemte direktørene for IBANCO at å bringe de forskjellige internasjonale nettverkene sammen til et enkelt nettverk med ett enkelt navn internasjonalt ville være i selskapets beste interesse; Men i mange land var det fortsatt stor motvilje mot å utstede et kort knyttet til Bank of America, selv om foreningen var helt nominell. Av denne grunn, i 1976, ble BankAmericard, Barclaycard, Carte Bleue, Chargex, Sumitomo Card og alle andre lisenshavere samlet under det nye navnet » Visa «, som beholdt det karakteristiske blå-, hvite- og gullflagget. NBI ble Visa USA og IBANCO ble Visa International.

En grunn til at de fleste banker valgte å slå seg sammen var at på den tiden begrenset 16 stater bankenes mulighet til å operere gjennom filialer, mens 15 stater fullstendig forbød filialbankvirksomhet og krevde enhetsbanktjenester.  En enhetsbank kunde lovlig bare operere på et enkelt sted og er dermed tvunget til å forbli svært liten.

Ved å bli med i en regional bankkortforening kunde en enkelt bank starte et kredittkort og oppnå stordriftsfordeler via medlemsorganisasjonen. Slike organisasjoner  gjorde det også mulig for individuelle banker å gjøre et kredittkort nyttig for både kunder og kjøpmenn. De tidligere kredittkortene hadde mislyktes fordi de hadde et for lite brukerområde, ofte kun på bare noen kvartaler rundt sine kontorer.

Visa blir børsnotert

Den 11. oktober 2005 kunngjorde Visa at de ville slå sammen noe av virksomheten og bli et offentlig selskap, Visa, Inc. I børsnoteringen kom Visa Canada, Visa International og Visa USA til å bli fusjonert inn i det nye selskapet.

Når Visa ble børsnotert den 18. november 2007 la de ut 406 millioner aksjer til 44 dollar per aksje, hvilket ga 17,9 milliarder dollar. Dette var den største børsnoteringen i USAs historie.Etter børsnoteringen handlet Visa på New York Stock Exchange med ticker-symbolet «V.».